Jeg og mi kone Johanne har nettopp hatt ei fin uke på Centro Sarepta. Første gang for vår del.
Reisen ned gikk ikke helt som planlagt da første fly ble kansellert. Vi fikk ny reise sørover dagen etterpå. Problemene fortsatte da vi oppdaget at bagasjen ble igjen i Norge, og vi måtte klare oss uten bagasjen hele uken.
Uansett var det godt å komme frem. Jørn møtte oss på flyplassen, og kjørte oss til Centro Sarepta. Det var vi takknemlige for.
Reisen var noe besværlig, men da vi kom frem fikk vi slappet godt av, og møtte mange fine folk.
Gjennom uken hadde jeg bibeltimer fra Abrahams historie, og Johannes Thorlund fra 1. Joh brev.
Vi startet dagene med frokost ute i fint vær. Deretter fikk vi sitte sammen over en åpen Bibel de første timene på dagen. Etter lunsj fant vi på litt forskjellig: strandtur, padeltennis, avslapping ved bassenget, eller en tur til markedet i nærheten.
Denne uken var vi en gjeng fra ulike sammenhenger som ikke kjente hverandre veldig godt. De fleste i ganske ung alder. På slutten av uken følte vi at vi hadde kjent hverandre lenge. Vi hadde det viktigste til felles, vår tro på Jesus, som vår Herre og frelser.
«Her er ikkje jøde eller grekar, her er ikkje træl eller fri, her er ikkje mann og kvinne. For de er alle ein i Kristus Jesus. Og høyrer de Kristus til, då er de Abrahams ætt og arvingar etter lovnaden». (Gal 3, 28-29)
Til slutt litt fra en sang som handler om vårt himmelske håp: «Hva gjør vel det om reisen blir besværlig, den varer blott en liten liten tid, og siden skal så meget mere herlig Guds salighet og glede for oss bli».
Hilsen fra Ole Laurits Tønnessen